Sikker jobbanalyse (SJA): slik gjør du det, steg for steg

Hva er en sikker jobbanalyse?

En sikker jobbanalyse deler en arbeidsoppgave opp i trinn. For hvert trinn spør dere: Hva kan gå galt? Hvor ille kan det bli? Hva gjør vi for å hindre det, og hvem passer på at det blir gjort? Svarene skrives ned, og alle som skal gjøre jobben, går gjennom dem sammen før start.

Arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften sier ikke hvordan et SJA-skjema skal se ut. De krever at arbeidsgiver kartlegger farer, vurderer risiko og setter i verk tiltak, se arbeidsmiljøloven § 3-1 andre ledd bokstav c og internkontrollforskriften § 5 nr. 6, som også krever at dette dokumenteres skriftlig. Den generelle risikovurderingen i internkontrollen dekker firmaets vanlige arbeid. SJA er verktøyet for den konkrete jobben i dag, på dette stedet.

Arbeidstilsynet beskriver risikovurdering som en runde i fire steg: kartlegg, vurder sannsynlighet og konsekvens, planlegg og sett i verk tiltak, evaluer og gjenta. En SJA følger samme logikk, bare i liten skala.

Når trenger dere en SJA?

Det finnes ingen fast liste i regelverket. En god tommelfingerregel er å gjøre SJA når minst ett av disse punktene stemmer:

• Jobben gjøres sjelden, eller det er første gang for noen på laget.
• Den generelle risikovurderingen dekker ikke forholdene på stedet (tak, grøft, trafikk, gammelt bygg med ukjente materialer).
• Arbeid i høyden, tunge løft med kran eller løfteutstyr, varme arbeider, arbeid nær strøm eller i trange rom.
• Flere firma eller fag jobber i samme område samtidig.
• Noe er endret underveis: nytt utstyr, nytt vær, ny rekkefølge, eller dere har hatt et avvik eller en nestenulykke på samme type jobb.

For arbeid i høyden er kravet tydelig: forskrift om utførelse av arbeid § 17-1 sier at arbeidsgiver skal vurdere risikoen ved planlegging og utførelse, blant annet høyden, fare for at personer eller gjenstander faller, underlaget, atkomst og evakuering, trafikk og vær.

Hvem deltar?

• De som skal gjøre jobben. De kjenner oppgaven best og må forstå tiltakene. En SJA laget på kontoret uten dem har liten verdi.
• Arbeidsleder eller formann, som leder gjennomgangen og har myndighet til å skaffe utstyr eller stoppe jobben.
• Verneombudet der det er naturlig. Arbeidstilsynet skriver at verneombudet skal rådføres når tiltak som påvirker arbeidsmiljøet planlegges og gjennomføres.
• Andre fag eller firma som jobber i samme område, eller som blir berørt (for eksempel kranfører eller elektriker).

Slik gjør dere en SJA, steg for steg

1. Beskriv jobben. Hva skal gjøres, hvor, når og av hvem? Skriv én til to setninger øverst på skjemaet.
2. Del jobben i trinn. Fem til ti trinn i den rekkefølgen de skjer, fra rigging til opprydding. Ta med atkomst og nedrigging, der skjer mange skader.
3. Finn farene for hvert trinn. Gå gjerne ut og se på stedet. Spør: Kan noen falle, bli truffet, klemt, kuttet, få noe i øynene, bli eksponert for støv eller kjemikalier?
4. Vurder risikoen. Hvor sannsynlig er det, og hvor alvorlig blir det? En enkel skala (lav, middels, høy) holder. Fare for død eller alvorlig skade bør aldri vurderes som lav bare fordi det sjelden skjer.
5. Bestem tiltak. Fjern faren hvis det går (gjør jobben fra bakken, prefabriker). Ellers: kollektive tiltak (rekkverk, stillas, lift, avsperring) før personlig verneutstyr. For arbeid i høyden sier § 17-6 uttrykkelig at kollektiv fallsikring skal prioriteres foran personlig fallsikringsutstyr.
6. Fordel ansvar. Hvert tiltak får ett navn. «Alle» er ingen.
7. Avklar stoppkriterier. Når stopper dere? For eksempel vindkast over et avtalt nivå, regn på glatt tak, eller hvis et tiltak ikke er på plass.
8. Gå gjennom og signer. Alle som deltar i jobben, leser eller hører gjennomgangen og signerer. Nye folk som kommer til senere, får den samme gjennomgangen.
9. Følg opp og lær. Etter jobben: fungerte tiltakene? Skjedde det noe uventet? Noter det, og bruk SJA-en som mal neste gang.

Eksempel: SJA for omlegging av tak

Jobb: Bytte takstein på en enebolig. Takvinkel 27 grader, høyde til takfot ca. 6 meter. Tre tømrere, to dager. Materialer heises opp med byggheis.

Arbeidstilsynets veiledning om arbeid på tak har flere detaljer om kantsikringsklasser, takstiger, hull og sprø takflater. Den sier også at sele og line er et supplement, eller bare et alternativ når kollektive tiltak ikke er mulig.

Typiske feil med SJA

• Ferdigutfylt skjema fra forrige jobb. Kopiering er greit som utgangspunkt, men forholdene på stedet må sjekkes hver gang.
• Gjort på kontoret. Farene ses best på stedet, sammen med de som skal gjøre jobben.
• Tiltak uten eier. «Bruke verneutstyr» uten navn og uten å sjekke at utstyret faktisk er på plass.
• Bare personlig verneutstyr. Sele brukes som første valg, selv om rekkverk eller lift hadde fjernet faren.
• Ingen stoppkriterier. Ingen har avtalt når jobben skal stoppes, så den fortsetter i dårlig vær.
• Ikke oppdatert. Jobben endrer seg underveis, men SJA-en gjør det ikke.
• Ikke delt med nykommere. En innleid eller underentreprenør som kommer på dag to, har aldri sett den.
• Ingen læring. Hendelser under jobben blir ikke meldt som avvik, så neste SJA blir like mangelfull.

Hvor lang skal en SJA være?

Så kort som mulig, så lang som nødvendig. En side med fem til ti trinn er nok for de fleste jobber i et lite firma. Det viktige er at farene og tiltakene er konkrete, at noen har ansvar, og at alle har hørt gjennomgangen. Er dere usikre på hva som kreves for en bestemt jobb, kan dere kontakte Arbeidstilsynet.

Slik gjør du det i Svilla

Lag SJA-en som en sjekkliste-mal i Svilla, med trinn, tiltak og ansvar, og bruk den på nytt for hver jobb. Laget kan krysse av og legge ved bilder fra stedet, for eksempel av kantsikringen før start. Hendelser underveis meldes som avvik med bilde og følges opp derfra.

Om forfatteren. Terje Lien er lektor og grunnlegger av Svilla, en app for timeføring, sjekklister og HMS i små byggfirma. Guidene er faktasjekket mot lovtekst og veiledning fra Lovdata, Arbeidstilsynet og andre offentlige kilder, og oppdateres når reglene endres.