Hvorfor sjekklister i byggeprosjekter?
Sjekklister har to jobber. De hjelper fagfolk å huske det som er lett å glemme, og de dokumenterer at kontrollen er gjort. Det siste er ofte et krav.
- Foretak med ansvarsrett skal ha rutiner for å identifisere, ivareta, verifisere og dokumentere at kravene i eget ansvarsområde er oppfylt, se byggesaksforskriften § 10-1. Direktoratet for byggkvalitet nevner i veiledningen maler og sjekklister som en del av slike rutiner.
- For HMS krever internkontrollforskriften § 5 blant annet kartlegging av farer, rutiner for å avdekke og rette opp brudd på regelverket, og at internkontrollen gjennomgås jevnlig. En HMS-runde med fast sjekkliste er en enkel måte å gjøre dette på.
Regelverket sier ikke hvordan sjekklistene skal se ut. Det er opp til dere, og det er derfor mange lister blir for lange, for generelle eller aldri brukt.
Fire typer sjekklister dere bør ha
| Type | Når | Hva den skal fange opp |
|---|---|---|
| Oppstart | Før første arbeidsdag på et nytt prosjekt | Tegninger og beskrivelse er siste versjon, atkomst og riggområde er avklart, farlige forhold er kartlagt, alle har fått informasjon, nødvendige sertifikater er på plass |
| Fag- eller kontrollsjekkliste (for eksempel våtrom) | Underveis, ved hvert kontrollpunkt | At utførelsen følger produksjonsunderlaget og monteringsanvisningene, før arbeidet bygges inn og ikke lenger kan ses |
| HMS-runde | Fast intervall, for eksempel ukentlig | Stillas og rekkverk, orden og ryddighet, verneutstyr, el-utstyr, kjemikalier, rømningsveier |
| Overlevering | Før og ved overtakelse | Restarbeider, synlige feil, rengjøring, at dokumentasjon for drift og vedlikehold er klar til overlevering |
Slik lager du en god sjekkliste, steg for steg
- Start med det som har gått galt. Se på reklamasjoner og avvik fra de siste prosjektene. Hvert punkt som har kostet dere penger eller tid, fortjener en linje.
- Følg rekkefølgen i arbeidet. Listen skal kunne fylles ut mens jobben gjøres, ikke i etterkant fra hukommelsen.
- Skriv kontrollerbare punkter. «Fall til sluk kontrollert med vater» i stedet for «Gulv OK». Hvert punkt skal kunne besvares med ja/nei/ikke aktuelt, et tall eller et bilde.
- Hold den kort. Ta bort punkter som alltid krysses av uten å bli sjekket. Sju til femten punkter er nok for de fleste kontrollpunkter. Trenger dere flere, del den opp.
- Bestem hvor det kreves bilde. Særlig for det som bygges inn: membran, gjennomføringer, armering, isolasjon, brannstopp.
- Ha et felt for avvik. Hvis et punkt ikke er i orden, skal det være lett å skrive hva som ble gjort. DiBK skriver at små avvik som rettes på stedet, kan føres som kommentarer i sjekklisten.
- Navn og dato. Hvem kontrollerte, og når. Uten dette er listen nesten verdiløs som dokumentasjon.
- Test den på ett prosjekt. Spør de som brukte den: Hva var unødvendig? Hva manglet? Juster, og gjør den til mal.
- Gå gjennom malene en gang i året. Nye produkter, nye krav og nye feil gjør gamle lister utdaterte.
Eksempel: sjekkliste for våtrom
Kravene til våtrom står i byggteknisk forskrift (TEK17) § 13-15: rommet skal ha sluk, gulvet skal ha tilstrekkelig fall til sluk, lekkasjevann skal synliggjøres og ledes til sluk, og konstruksjoner bak som kan skades av fukt, skal beskyttes av et egnet vanntett sjikt der gjennomføringer ikke svekker tettheten. Sjekklisten under bygger på disse kravene. Tilpass den til produsentens monteringsanvisning for systemet dere bruker.
| Nr. | Kontrollpunkt | Hvordan | Bilde |
|---|---|---|---|
| 1 | Produktene i membransystemet er de som er beskrevet, og monteringsanvisningen er tilgjengelig | Sjekk emballasje mot beskrivelse | Ja |
| 2 | Underlaget er tørt, rent og egnet for systemet | Visuelt, eventuelt fuktmåling | Nei |
| 3 | Sluket er riktig plassert og festet | Visuelt | Ja |
| 4 | Fall til sluk i dusjsonen er som prosjektert | Mål med vater og noter fallet | Ja |
| 5 | Lekkasjevann fra skjulte rør kan ses og ledes til sluk | Visuelt | Ja |
| 6 | Membran tilkoblet sluk etter anvisning | Visuelt før flislegging | Ja |
| 7 | Alle rørgjennomføringer er tettet med mansjett eller tilsvarende | Visuelt, hver gjennomføring | Ja |
| 8 | Membran i hjørner og overganger gulv–vegg er forsterket etter anvisning | Visuelt | Ja |
| 9 | Membranen har tørket i den tiden produsenten krever | Noter klokkeslett påført og kontrollert | Nei |
| 10 | Fliser og fuger lagt, fall kontrollert på nytt | Vann på gulvet, se at det renner til sluk | Ja |
| 11 | Avvik og hva som ble gjort | Fritekst | Ved behov |
| 12 | Kontrollert av, dato | Navn | – |
Mange våtromsbedrifter følger i tillegg Byggebransjens våtromsnorm fra Fagrådet for våtrom. Det er bransjeregler, ikke lov, men de kan avtales med kunden. Mer om dette i guiden om egenkontroll og dokumentasjon.
Dokumentasjon med bilder
Bilder er det beste beviset for arbeid som blir bygget inn. Noen enkle regler gjør dem brukbare senere:
- Ta bildet før det lukkes. Membran før flis, isolasjon før plate, brannstopp før himling.
- Vis sammenheng. Ett oversiktsbilde av rommet og ett nærbilde av detaljen. Et nærbilde alene viser ikke hvor det er tatt.
- Knytt bildet til punktet. Bildet skal ligge ved riktig punkt på riktig sjekkliste i riktig prosjekt, ikke i en mappe på noens telefon.
- Dato og navn følger med. Det må gå an å se når bildet er tatt, og av hvem.
- Ta vare på det. Foretak med ansvarsrett skal oppbevare dokumentasjon for ansvarsretten i fem år etter at ferdigattest er gitt, se byggesaksforskriften § 12-6.
Typiske feil med sjekklister
- Fylt ut i etterkant. Krysses av på kontoret fredag ettermiddag. Da dokumenterer den ingenting.
- For generelle punkter. «Arbeid utført iht. beskrivelse» kan krysses av uten å sjekke noe.
- For lange. 60 punkter på ett skjema blir ikke lest.
- Ingen bilder av det som bygges inn. Når det kommer en reklamasjon, har dere bare ord mot ord.
- Avvik uten oppfølging. Et «nei» på listen uten at noen retter det.
- Papir som forsvinner. Skjemaer i bilen eller i containeren blir våte eller borte.
Slik gjør du det i Svilla
Svilla har sjekklister med maler som dere lager én gang og bruker på hvert prosjekt. Bilder legges til direkte på punktet fra telefonen, og et nei kan meldes som avvik med oppfølging.
Vanlige spørsmål
Er det lovpålagt å bruke sjekklister i bygg?
Regelverket krever ikke sjekklister med det ordet, men foretak med ansvarsrett skal etter byggesaksforskriften § 10-1 ha rutiner for å verifisere og dokumentere at kravene er oppfylt. Sjekklister er den vanligste måten å gjøre det på, og DiBK nevner dem i veiledningen.
Hvor lang bør en sjekkliste være?
Så kort at den blir brukt mens arbeidet pågår. For ett kontrollpunkt holder ofte sju til femten punkter. Blir den lengre, del den opp etter arbeidstrinn.
Hvor lenge må vi ta vare på utfylte sjekklister?
Foretak med ansvarsrett skal oppbevare dokumentasjon for ansvarsretten i fem år etter at ferdigattest er utstedt, jf. byggesaksforskriften § 12-6. Reklamasjonsfristen overfor forbrukere er også inntil fem år ved arbeid på fast eiendom, så det er lurt å ta vare på dokumentasjonen minst så lenge.
Holder det med bilder i stedet for sjekkliste?
Bilder alene viser ikke hva som er kontrollert, av hvem og mot hvilket krav. Bruk sjekklisten som ramme og knytt bildene til punktene.
Kilder
Om forfatteren. Terje Lien er lektor og grunnlegger av Svilla, en app for timeføring, sjekklister og HMS i små byggfirma. Guidene er faktasjekket mot lovtekst og veiledning fra Lovdata, Arbeidstilsynet og andre offentlige kilder, og oppdateres når reglene endres.